Kathinka studerte medisin i Slovakia fra 2013-2019 og har deretter praktisert som lege i ulike deler av Norge. Hun valgte legeyrket fordi hun ønsket faglige utfordringer kombinert med å jobbe med mennesker. Livet som lege er spennende og givende, men kan også være utfordrende på grunn av ukurante arbeidstider og flytting til ulike steder for å få relevant praksis.

Kathinka hadde R-matte og fysikk på videregående og var fast bestemt på at hun skulle ta ingeniørutdanning ved NTNU i Trondheim. I løpet av et friår med jobbing og reising ombestemte hun seg og ville bli lege. Derfor tok hun et år med biologi 1 og kjemi 1 og 2 på Bjørknes samtidig som hun søkte seg inn på legestudiet i Slovakia. Studiene i Slovakia var på engelsk, men studentene fikk også undervisning i slovakisk slik at man kunne kommunisere med slovakiske pasienter. Alle hadde de samme fagene og de samme eksamenene i løpet av hele medisinstudiet så spesialisering kommer først senere når man praktiserer som lege.

Kan du kort forklare hvilken yrkespraksis du har hatt til nå?

«I løpet av studiet og da særlig det siste året hadde jeg mesteparten av praksis på sykehus i Slovakia,

men jeg har også hospitert i Norge i kortere perioder. Når man hospiterer, får man følge en lege på vakt for å observere og lære. Det siste året av studiet var delt opp i 4 hovedfag der man hadde et gitt antall uker i praksis før hver eksamen. Etter studiene hadde jeg først et vikariat som fastlege i allmennpraksis på Voss i 6 måneder før jeg fikk LIS 1(Lege I Spesialisering) ved sykehuset i Odda. LIS er det som tidligere ble kalt for turnustjeneste. Etter et år i Odda jobbet jeg 6 måneder som fastlege i allmennpraksis i Rosendal. I september 2021 startet jeg på LIS 2 i indremedisin ved sykehuset i Arendal», forteller Kathinka

Har du planer om å spesialisere deg innenfor medisin?

«Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg ønsker å spesialisere meg i. Det står foreløpig mellom indremedisin og jobb på sykehus eller allmennmedisin og jobb som fastlege», sier Kathinka

Hva gjorde at du ønsket å bli lege og hvorfor valgte du Slovakia?

«Jeg ønsket å utfordre meg selv faglig samtidig som jeg ville jobbe med mennesker. Jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til for ingen i min familie jobber i helsevesenet og egentlig skulle jeg jo bli ingeniør. Jeg bestemte meg for å ta et år av gangen og teste ut. Det var litt tilfeldig at jeg endte i Slovakia for jeg søkte flere steder fordi jeg visste at jeg ville studere i utlandet. Jeg kjente en som studerte i Slovakia, som var den eneste referansen jeg hadde, så derfor valgte jeg å studere i byen Martin. Martin er en liten by så det er tett og veldig sosialt hvis man vil. Det er mange nordmenn som studerer medisin i Martin», forteller Kathinka.

Hva var inntakskravene til medisinstudiet i Slovakia?

«Man måtte ha biologi 1 og kjemi 1 og 2. Jeg hadde jo også R-matte og fysikk1 fra videregående, men jeg er litt usikker på hvor mye vekt skolen la på det. Skolen så ikke så mye på karaktersnittet, men jeg måtte ta en faglig opptaksprøve med hovedvekt på biologi og kjemi», sier Kathinka. Utover det behøvde jeg ikke å skrive noe motivasjonsbrev e.l. Det var også forholdsvis enkelt papirarbeid for å få utdanningen som lege i Slovakia godkjent i Norge. ANSA har god oversikt over hvilke skoler med medisinutdanning som er godkjent i Norge», sier Kathinka.

Hva likte du best med studiene?

«Jeg elsket livet som student fordi jeg hadde faglig utfordrende skole samtidig som det var kjempegøy sosialt. Jeg bodde for meg selv for første gang og kjente på frihetsfølelsen. Det var også veldig gøy da vi fikk være ute i praksis på sykehus», sier Kathinka.

Hva var utfordrende med studiene?

«Det var et veldig teoretisk studie med mye lesing. Nesten alle eksamener var muntlige uten ekstern sensor så resultatet var veldig avhengig av hvordan professoren var. Det kunne iblant oppleves som om det var trynefaktor som gjaldt og man kunne føle seg avkledd hvis det var noe man ikke kunne. Dessuten var det til tider utfordrende å være langt hjemmefra. Nærmeste flyplass var i Krakow 2,5 timer fra Martin så det var ikke bare enkelt å komme seg hjem. Mye av undervisningen var obligatorisk så det var ikke så lett å ta seg en langhelg i Oslo. Reisetiden hjem er noe man bør tenke over når man velger studiested», sier Kathinka.

Hva har du likt best med å jobbe som lege så langt?

«Legeyrket er veldig spennende og utfordrende. Man møter mennesker i sårbare situasjoner både på sykehus og i praksis som allmennlege. Det er meningsfullt når man kan bidra til å gjøre pasientene trygge og gi dem riktig behandling. Dessuten er det spennende å samarbeide med leger, sykepleiere og ambulanse personell som har mer erfaring enn meg. Det er alltid noe å lære selv om det også kan være litt slitsomt iblant. Jeg følte meg absolutt ikke ferdig utlært etter 6 år på skolebenken», sier Kathinka.

Hva har vært utfordrende med å jobbe som lege så langt?

«Man føler at man har veldig mye ansvar og av og til at man ikke kan nok. I akuttmottak må du skjønne hva som må behandles med en gang og hva som kan vente til legevisitt dagen etter. Dessuten kan det være lett å overtenke eller krisemaksimere, men man kan jo ikke legge inn alle pasienter. Det å stole på seg selv er noe man må jobbe med hele tiden. I tillegg er det utfordrende med turnus og ukurante arbeidstider når man jobber på sykehus. Helg er liksom ikke alltid helg og ofte må man jobbe i ferier og høytider», forteller Kathinka.

Hva er det som motiverer deg?

«Jeg motiveres av at jeg har så mange flinke mennesker rundt meg på sykehuset og at det alltid er noe å lære. Dessuten er det givende å hjelpe andre enten det er småskader eller alvorlig sykdom. Som tidligere nevnt er det tilfredsstillende når man kan få pasienten til å føle seg trygg», sier Kathinka.

Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

«Arbeidsdagene varierer mye. På sykehuset har vi noen sengepostuker hvor vi bare jobber dagvakter samt noen vaktuker hvor vi jobber enten dag, kveld, natt eller helg på akuttmottaket», forteller Kathinka.

Hvordan er det å måtte flytte så mye rundt i Norge for å få relevant praksis?

«Det er tøft å flytte så mye rundt etter å ha vært 6 år i utlandet langt unna familie og venner i Oslo. Det er alltid slitsomt å starte på nytt et sted og det er noe annet enn når man starter opp som student hvor alle er nye. Jeg har vært heldig og kjent en eller to der jeg har flyttet og det hjelper. Imidlertid er det alltid krevende å starte i ny jobb. Jeg ønsker på sikt å bo i Oslo», sier Kathinka.

Hva er drømmejobben din som lege?

«Da jeg ikke er helt sikker på hva jeg vil spesialisere meg i er det vanskelig å se for seg en spesifikk drømmejobb. Jeg skulle gjerne vært fastlønnet fastlege med en fast og fin pasientliste hvor jeg har tid til pasientene og å gjøre andre ting enn å bare være lege. Jeg har per nå ikke så lyst til å være selvstendig næringsdrivende fastlege fordi jeg da får ugunstige rammevilkår. Mange selvstendig næringsdrivende fastleger må dessuten ofte kjøpe pasientlister som er svært kostbart. Heldigvis har det blitt flere fastlønnede fastlegeposter rundt om i landet. Jeg kan også tenke meg å jobbe på sykehus videre, men akkurat nå er jeg litt lei av vaktordninger og ukurante arbeidstider», sier Kathinka.

Har du noen råd til de som ønsker å studere medisin?

«Har man lyst til å studere medisin så bør man gjøre det. Hvis jeg hadde visst tidligere at jeg ville bli lege så hadde jeg kanskje jobbet mer målrettet mot det på videregående og tatt de fagene man trenger. Uansett er det viktig å ha det gøy som student selv om man må lese mye. Man må prøve å få så mye praksis som mulig og gjerne hospitere. Det kan være en fordel å søke praksis ved et mindre sykehus fordi det er lettere å vite hvem man skal snakke med samt å få relevante stillinger. Det er viktig å forberede seg på å være litt fleksibel og være innstilt på å jobbe forskjellige steder. Så får man heller flytte til en større by etter hvert», avslutter Kathinka.