Etter folkehøyskole på Zanzibar, et år i forsvaret og deretter jobb som «fundraiser» for Unicef så bestemte Mariann seg for å studere Sosialantropologi ved NTNU i Trondheim. Antropologi handler først og fremst om å forstå seg på mennesker fra andre kulturer og se på den større forståelsen bak menneskers kulturelle handlinger. Nå er Mariann på et års utveksling ved UC Berkeley i California.

Kan du kort forklare studieforløpet ditt til nå?

«Etter videregående flyttet jeg til Zanzibar (en øy utenfor Tanzania), hvor jeg begynte på en dansk folkehøyskole kalt Zanzibar Adventure School (https://zanzibarfolkehogskole.com/tag/zanzibar-adventure-school/). Folkehøyskolen varte fra august til desember og i løpet av de fem månedene hadde jeg fag som kulturforståelse, selvinnsikt, swahili og journalistikk. Jeg valgte også å jobbe i «Hands On» prosjektet i landsbyen med to andre elever, som lærer i matte og engelsk samt engelsk lærer for Masaiier (kulturbefolkningen) på øyen. Gjennom høyskolen lærte jeg også å kite og jeg fikk også besteget Mount Kilimanjaro (5895 moh). Etter Zanzibar Adventure School gikk jeg videre inn i førstegangstjenesten i hæren i Sambandsbataljonen, hvor jeg blant annet deltok i den største Nato-øvelsen i Norge siden den kalde krigen kalt Trident Juncture. Etter førstegangstjenesten min jobbet jeg som fundraiser for UNICEF i Oslo. Dette var en jobb hvor man går utenfor komfortsonen ved å gå dør-til-dør i Oslo og snakker om prosjekter Unicef driver med og prøve å få folk til å støtte med månedlige donasjoner. I begynnelsen var det tøft, men ved å kontinuerlig å endre på pitchingen min greide jeg å få kontinuerlig høy salgsrate. Derfor ble jeg senere overført til det internasjonale gate-teamet i Oslo som jobber på Karl-Johan. I 2018 begynte jeg på studieforløpet mitt på NTNU innenfor Sosialantropologi. Muligheten for «breddeår» i Sosialantropologi gjorde det enklere for meg med utveksling til USA ettersom «breddeåret» er lagt opp slik at man kan velge fritt hva man vil ta det året. Jeg hadde dermed ingen fag jeg var nødt til å matche opp med fagene hjemme, som har gjort at jeg har tatt både økonomi, entreprenørskap og bærekraft fag på UC Berkeley. Sosialantropologi bachelor løpet legger også opp til at man kan rokere rundt på hvilket år man vil skrive bachelor oppgaven sin på. Siden utvekslingen min til USA ble utsatt p.g.a Covid, skrev jeg derfor bachelor oppgaven min under det andre året mitt i Trondheim. Det var tøft, men gikk langt over forventet, med en A på kortet», forteller Mariann.

Kan du forklare fort hva antropologi er og hva du eventuelt fordyper deg i?

«Antropologi er for mange ukjent og lite anvendelig retning å utdanne seg som. Jeg ser derimot på det som en større fordel ved at man skiller seg ut fra andre kandidater i jobbsammenheng. Antropologi handler først og fremst om å forstå seg på mennesker fra ulike kulturer og se på den større forståelsen bak menneskers kulturelle handlinger. Jeg valgte å fordype meg innenfor bistandsproblematikken i Norge. I min Bachelor oppgave skrev jeg om hvordan antropologer sin forståelse av metode og kunnskap i forhold til utvikling og bistand har endret seg over tid. Norge som ett av FNs medlemsland har sluttet seg til 17 mål for bærekraftig utvikling som skal oppnås innen 2030. Som et bidrag til løsningen på bærekrafts problemet bidrar de fleste industriland med bistandspenger til utviklingsland. Bistand er et viktig virkemiddel for ressurs mobilisering og langsiktig kapasitetsbygging. Norge er en viktig bistandsaktør, med et relativt stort bistandsbudsjett i forhold til BNP. Samtidig må vi erkjenne at det ikke er en ideell løsning at giverland, som Norge, stadig øker sin bistandsstøtte. Da kan utviklingslandene lett bli avhengig av bistand, og det er ikke bærekraftig. Spørsmålet er hvordan man kan lykkes bedre med å utforme en bistandspolitikk som i større grad bidrar til selvstendig utvikling på sikt. Det finnes ingen enkle løsninger, men i min Bachelor oppgave viste jeg til hvordan historiens utvikling bidrar til økt kunnskap og forståelse for videre problemløsninger. Tidligere fiasko prosjekter gir en større forståelse for hva man gjør feil og hvilke metoder og teorier som bør elimineres. For å oppnå en bærekraftig utvikling må vi over tid bygge opp egenkompetanse hos mottakerlandene, og vi må derfor unngå å påføre utviklingsland våre vestlige utviklingsmodeller. Det er tross alt viktig å anerkjenne at våre vestlige mål ikke nødvendigvis er universelle for alle andre land, men at det kan medføre undertrykkelse av en lokalbefolknings egne valg og ødeleggelse av deres ressurser og rettigheter», forteller Mariann.

Hva gjorde at du valgte studier i antropologi?

«Jeg har alltid hatt en sterk interesse for ukjente kulturer. Med kulturforståelse som fag på Zanzibar og forståelsen av hvor forskjellig syn lokalbefolkningen i Zanzibar hadde på verden sammenlignet med meg, ble nysgjerrigheten større for å forstå meg på andre mennesker. Jeg har også en storesøster som har utdannet seg som antropolog ved LSE. Da hun flyttet til Israel og gjorde sin doktorgradsforskning blant jøder sendte hun postkort med historier om sine oppdagelser. Jeg tror dette hadde en stor påvirkning på meg fra ung alder av. I tillegg har jeg også alltid vært svært opptatt av urettferdigheter i verden og hvordan fattigdom og bistands problematikken kan bekjempes», forteller Mariann.

Hva var inntakskravene og hvordan var opptaksprosessen da du søkte til NTNU?

«Inntakskravene da jeg søkte meg inn på sosialantropologi var 43 studiepoeng. Opptaksprosessen min var å søke på studiet i samordnet opptak og legge inn militær poengene. Deretter fikk jeg melding om at jeg kom inn på studiet i juli 2018 da jeg var på en festival i Jotunheimen kalt Vinjerock. Det ble feiret med topptur og taco!» ler Mariann.

Hva gjorde at du valgte utveksling i Berkeley?

«Jeg har tidligere positiv erfaring fra å bo i utlandet da jeg flyttet med familien til Upstate-New York hvor jeg gikk på Middle School. Jeg var også på graduation-seremonien til fetteren min, som studerte på Pepperdine i California. Da jeg så at NTNU hadde utveksling til prestisje skolen UC Berkeley i California, ble jeg motivert til å få et godt nok snitt til å komme inn», sier Mariann.

Hva har du likt best med studiene så langt?

«Det jeg har likt best på studiet mitt så langt er muligheten for selvstendig arbeid og de sosiale mulighetene som man blir eksponert for. Jeg føler meg veldig heldig som fikk muligheten til å studere i Trondheim som har en ekstremt tilgjengelig og flerkulturell møteplass på Studentersamfundet samt alle de ulike frivillige organisasjonene man har mulighet til å delta i», sier Mariann.

Hva har vært utfordrende ved studiene så langt?

«Det som har vært mest utfordrende ved studiet så langt vil jeg si er å legge opp en egen timeplan i hverdagen. Men etter første året på studiet vil jeg påstå at man kommer man seg fort inn i det», sier Mariann.

Har du vært engasjert i noe frivillig arbeid?

«Frivillig arbeid er noe jeg alltid har sett på som en fin erfaring å ha. Jeg har jobbet frivillig som bartender på Slottsfjell, frivillig som lærer i matte og engelsk da jeg bodde på Zanzibar. Deretter var jeg frivillig under UKA 2019 som Bar-ansvarlig og Bar-ansvarlig på studenter samfunnet i Trondheim, Dessuten har jeg vært Referanse student i første, andre og tredje semesteret mitt på NTNU, Nest-leder i linjeforeningen min, samt Nest-leder i Leger Uten Grenser sin student organisasjon i Trondheim. Jeg jobber nå frivillig som norsk ambassadør for Berkeley sitt internasjonale student program (BISP). Dette vil si at jeg er ansvarlig for videre rekruttering av studenter som har lyst til å ta utveksling til UC Berkeley», forteller Mariann.

Har du hatt noen jobber etter at du startet på studier?

«Etter første året mitt på studiet fikk jeg muligheten til å starte opp et pilot-prosjekt gjennom UNICEF. Jeg startet opp rekruteringen fra studenthybelen min og hadde videre opplæring og aktivt arbeid med teamet mitt på 5 i Trondheim. Deretter har jeg jobbet som zip-line instruktør i Kollensvevet i Holmenkollen», forteller Mariann.

Hva er drømmejobben din når du blir ferdig utdannet?

«Drømmejobben min er å starte opp en egen forretningside knyttet til å hjelpe lokalbefolkninger med sine egne mål og ambisjoner slik at prosjektene blir bærekraftige og lokalbefolkningen ivaretar sin egen kultur. Eller så kan jeg tenke meg å utvikle en forretningsidé for å etablere hus for hjemløse. Dette fordi mange er midlertidige hjemløse og er avhengig av akutt overnatting. En annen retning innen drømmejobbfeltet er å jobbe som feltkoordinator i Leger uten Grenser eller tolk i arabisk i militæret», sier Mariann.

Har du noen råd til de som ønsker å gå samme vei som deg?

«Ikke vær redd for å starte på et studieforløp som går imot resten av strømmen. Det er alltid greit å skille seg ut. Jeg vil derimot også påstå at friår generelt er fint å ha for å få noen modnings år før man begynner å studere ettersom man både blir bedre kjent med sine egne interesser og ambisjoner. Anbefalingen ved å ta utfordringer som går utenfor komfortsonen har vært slik jeg har utviklet meg mest. Å gå inn i militæret er dermed en erfaring jeg påstår alle har godt nytte av» avslutter Mariann.